De tre flyktningbrosjyrene Til deg som har opplevd krig, Til deg som ikke får sove, og Barn krig og flukt, er nå oversatt til hele 15 ulike språk. Brosjyrene er ment som et hjelpemiddel for alle som møter flyktninger i hverdagen sin. Det kan være lærere, helsesykepleiere, ansatte på asylmottak, leger, psykologer og andre hjelpere.

− Fagfeltet utvikles, så det er viktig og jevnlig oppdatere materiell opp mot nyere kunnskap og teori. Dette er tredje utgave av disse brosjyrene. De har vært populære og mye brukt helt siden starten, av fagfolk i hele landet, og de siste par årene har vi opplevd økt interesse, sier Jorunn Gran ved RVTS Midt.

Jorunn Gran er psykologspesialist og konst. koordinator for faggruppe flyktninger ved RVTS Midt. (Foto: Anne-Line Bakken)

​

Nye språk

Det er flere grunner til at RVTS Midt nå har gjennomført det omfattende oppgraderings- og utviklingsarbeidet med brosjyrene. Parallelt med at fagfeltet er i utvikling er flyktningsituasjonen i verden i stadig endring.

− Nye konflikter og situasjoner oppstår som gjør at hvilke folkegrupper som kommer som flyktninger til Norge endrer seg. Det gjør at det er behov for å ha informasjon på aktuelle språk. Vi har for eksempel ikke tidligere hatt brosjyrer/informasjonsmateriell på ukrainsk og rohingya, men dette er det behov for nå, sier Gran.

Språkene er valgt ut etter hvilke språkgrupper vi har flest flyktninger fra i Norge nå og har også blitt oversatt til de overordnede verdensspråkene engelsk, arabisk, fransk, spansk og russisk.  I tillegg kommer brosjyrene på tigrinja, somali, persisk, ukrainsk, pashto, kurmanji, swahili, tyrkisk, rohingya og selvfølgelig norsk. Nye oversettelser vil kunne være aktuelle når flyktningbildet endrer seg.

− Vi har for eksempel valgt å ikke oversette på nytt til språk vi hadde i de tidligere utgavene som nå ikke er så aktuelle, som for eksempel vietnamesisk, som var en stor flyktninggruppe til Norge på 1980-tallet, kommenterer Gran.

Opplesing av brosjyrene

En del av flyktningene som kommer til Norge har lite skolegang, noen er analfabeter og har ikke et forhold til skriftspråk i det hele tatt. Og noen folkegrupper har heller ikke et offisielt skriftspråk enda som alle kjenner til, som rohingya befolkningen fra Myanmar/Burma.  Nå er disse brosjyrene lest inn av folk som har de respektive språkene som morsmål, i en animasjonsfilm.

− Det å, gjennom brosjyrene, ha tilgang til denne typen informasjon om vanlige reaksjoner om det å være på flukt, ha opplevd krig og traumer, er viktig for alle. Det at brosjyrene, i animert versjon, også når de som ikke kan lese eller har et offisielt skriftspråk, er et stort pluss. Vi håper at dette kan bidra til likeverdige tjenester og at informasjonen blir tilgjengelig for alle, sier Jorunn Gran.

Hun tilføyer at den animerte utgaven, med opplest brosjyretekst, kan sees fra brosjyrenes nettside, eller sendes som en lenke på melding eller mail, som flyktninger kan lytte på selv hjemme. Den kan også brukes i undervisning, for eksempel i introduksjonsprogrammet.

 Her er to av illustrasjonene som du finner i briosjyrene. Illustratør: Solveig Berger, Framom.

Givende arbeid

Arbeidet med brosjyrene har pågått i et års tid. Det første som ble gjort var å jobbe med innholdet på norsk. Brosjyren Til deg som har opplevd krig, har blitt dobbelt så lang som den var tidligere. I de to andre brosjyrene er det gjort mindre justeringer. Det er en arbeidsgruppe ved RVTS Midt som har hatt ansvaret for jobben, og det har vært tett kontakt mellom arbeidsgruppen og designbyrået Framom. Byrået har både lagd illustrasjonene, bidratt med å finne de riktige stemmene til animasjonsfilmene, produsert filmene og siden hvor brosjyrene og filmene presenteres. Det er fortsatt noen få brosjyrer som ikke er animert, men disse vill komme ut på nettsiden i løpet av kort tid.

− Det har vært interessant og meningsfullt arbeid, men også krevende. Gjennom prosessen har vi fått enda mer innsikt i hvor viktig, og vanskelig, det kan være å formulere kultursensitive tekster, ha fokus på detaljer og formuleringer, nødvendigheten av å formulere litt ulike tekster tilpasset den enkelte kultur, finne gode oversettere, finne den riktige stemmen som skal lese inn, og bruke tid på korrektur og kvalitetskontroll. Det er ikke bare å oversette en norsk tekst, ord for ord, hvis den skal kommunisere det budskapet vi ønsker. Dette arbeidet lot seg ikke gjøre i en fei, det tok tid, mye mer tid enn vi først hadde trodd, sier psykologspesialisten.

Jorunn Gran forteller at det har vært motiverende og veldig fint å erfare det store engasjementet hos de som har bidratt i dette arbeidet med oversetting, korrektur, drøftinger rundt kulturtilpasning av tekster, innlesning og så videre.

− Med 15 språk har det blitt mange personer vi har hatt dialog med. De har gitt masse gode tilbakemeldinger på hvor viktig slik informasjon som disse brosjyrene gir er. En god del av oversetterne og språkkonsulentene vi har brukt har selv erfaring med det å være flyktning. Vi er stolte over å kunne presentere de nye brosjyrene og animasjonsfilmene og håper de når ut til enda flere enn de som i dag bruker dem, sier Jorunn Gran.​

Illustratør: Solveig Berger, Framom.